Jeg bor på et senter for foreldreløse jenter, Ilula Orphans Center (IOC), i landsbyen Ilula regionen Iringa. 31 stykker, 31 sterke historier. Senteret åpnet for 2 år siden. Før dette bodde jentene hos slektninger, naboer og noen kom rett fra gata. Felista er 15 år og skulle egentlig ikke bodd her, det var søsteren hennes som hadde fått plass. Hun var yngre, mer sårbar og mindre selvstendig. De bodde hos en slektning. Faren døde rett før søsteren til Felista ble født og moren døde for to år siden. Begge av ”diaré”. Vanskelig å si om det var malaria, underernæring, tuberkulose eller AIDS. Døds årsaker som er veldig vanlig her.

Når moren døde, tok onkelen til Felista alt de eide, stoler, bord, senger og kjøkkenutstyr. Dette er en rett familien på fars siden tidligere hadde. De ble automatisk eiere av hus og innhold. Felista og søsteren flyttet inn til en annen slektning uten noen eiendeler fra hjemmet sitt. Da fikk søsteren til Felista plass på IOC. Rett før hun skulle flytte inn på senteret forsvant hun sporløst. Etter en stund ble hun funnet ved elva, drept, kuttet opp og uten mange av innvollene. Man vet ikke hvem som har gjort dette, men fortsatt så er det noen stammer her i Tanzania som utøver ofringer, så mest sannsynlig er det dette som har skjedd. Så uten noen av sine aller nærmeste igjen var det Felista som kom til senteret.

Det som har møtt meg her på senteret er ikke mange triste småjenter. Det er fullt liv, sang og dans fra morgen til kveld. Alle jentene på senteret går på skole og det er disiplin. De står opp kl 5, gjør husarbeid, spiser frokost og så går de til de forskjellige skolene. Noen på Primary School, som er 7årig barneskole. Andre til Secondary School, de første 4årene er som ungdomsskole hjemme, de neste to, som kalles High School Form 5 and 6, er som videregående skole. Det er veldig vanlig at man er eldre enn 7 år når man begynner i 1.klasse her. De begynner når de har penger til uniform, skoleavgift og skrive saker. I 2oo1 ble skoleavgiften for å begynne på barneskole tatt bort, det var på kun 35NOK i året, men det ga en eksplosjon av elever som skulle begynne i 1.klasse eller andre trinn som de hadde hoppet av etter hvert som kostnadene ble for store. Dette har gitt en ringvirkning som skolesystemet foreløpig ikke har klart å ta igjen. For få plasser på skoler og for få lærere. Som vi har hørt så mange ganger før så kan det være over 100 elever i hver klasse. Og verst er det for de som skal inn på High School, Form 5. I år er det 16 000 elever som ikke får plass hverken på statlig eller privat High School. Dette utgjør 40 % av alle som bestod eksamen fra Form 4 og har søkt seg videre.

Det bygges stadig nye skoler i Tanzania og skole systemet utbedres. Men jo høyere nivå du kommer opp på jo mindre muligheter har du for utdannelse. Og dette fører igjen til at landet fortsatt er på samme nivå som før… High Schools i Tanzania er hva det er mest behov for akkurat nå.